Beatrijs. I legende, saga, epos, novelle og drama

[p. 13]

Caesarius von Heisterbach
Om sakristan-nonnen Beatrijs
Oversatt av Helge Nordahl

[p. 15]

I et nonnekloster, hvis navn jeg ikke kjenner, levet det for få år siden en nonne ved navn Beatrijs. Hun var vakker og velskapt, from av sinn og helhjertet i sin tilbedelse av Guds Moder. Ofte bad hun til henne og bragte henne gaver i det skjulte, og det var hennes hjertes dypeste lyst og glede. Da hun ble sakristannonne, fikk hun anledning til å gjøre dette både friere og desto mer hengivent. En klerk så henne, begjaerte henne og søkte å forlede henne. Jo mer hun avviste hans frekke ord, jo mer innstendig pågående ble han, og tilslutt tendte den gamle slange en så ubendig ild i hennes bryst at hun ikke lenger utholdt kjaerlighetens flammer. Da trådte hun frem for den hellige Jomfrus alter i hennes Kapell og sa: ‘Himmeldronning. Jeg har tjent deg så trofast jeg har kunnet, nu gir jeg deg dine nøkler tilbake. Jeg makter ikke lenger å motstå kjødets fristelser.’ Så la hun nøklene på alteret og stjal seg ut sammen med klerken. Denne elendige forførte henne og forkastet henne efter få dager. Da hun nu ikke hadde noe å leve av, og da hun skammet seg for å vende tilbake til klosteret, slo hun seg ned som skjøge og levet som skjøge i en liten landsby i femten år.

En dag vendte hun i verdslig drakt tilbake til klosterets port. Der spurte hun portvokteren: ‘Kjente du den Beatrijs som engang var sakristan-nonne her i klosteret?’ Da svarte han: ‘Ja, jeg kjente henne meget godt. Hun er ren og hellig og mild av sinn, og hele sitt liv, fra barndommen til idag, har hun levet her i klosteret.’ Hun merket seg hva mannen sa, men fattet det ikke. Men da hun ville gå videre, viste nådens Moder seg for henne i kjent skikkelse, og sa til henne: ‘Mens du har vaert borte, har jeg i femten år utført din tjeneste. Vend nu tilbake til din plass, og vis botferdighet. Her aner ingen at du har vaert borte.’ I nonnens skikkelse og klaer hadde Guds Moder utført hennes plikter. Og nu steg hun inn i klosteret, og så lenge hun levet, takket hun, skriftet og vidnet med gode gjerninger.